Produksjonen

Troll-bilen ble laget som en 2+2 seters sportsbil med glassfiberkarosseri. I USA ble Chevrolet sin Corvette laget i glassfiber (første modell i 1953). I Europa hadde flere forsøkt å starte produksjon av biler med glassfiberkarosseri, men kun mindre prøveserier ble laget i dette materialet. Blant annet produserte Volvo en liten serie av en sportsbil i glassfiber (P1900) i 1956-57. Målet til Per Kohl-Larsen var derfor at Troll-bilen skulle bli den første serieproduserte bilen med glassfiberkarosseri utenfor USA.

Glassfiber var et forholdsvis nytt materiale i siste halvdel av 1950 åra, og fordelene til materialet ble fremhevet. Glassfiber ruster ikke, det ville gjøre Troll-bilen 130 kg lettere enn om den ble laget i metall og produksjonsprosessen ble kraftig forenklet. Dette ville også gjøre produksjonen billigere siden det heller ikke var nødvendig med store og kostbare maskiner til å forme karosseriplater.

Fra Troll-fabrikken

Flere av arbeiderne på fabrikken: Kazimieres Gruzewski, Gunleik Halland, Birger Gundersen, Arne Nygård og Oddvar Lunde

Produksjonen av bilen foregikk i Flatlandbygget i Lunde. Men lokalene var trange og lite hensiktsmessige. Kohl-Larsen innså at dersom en større produksjon skulle være mulig måtte de ha mer plass. Lunde Kommune stilte tomt til disposisjon og det ble jobbet med planer om å sette opp et industribygg. Det ble også forhandlet med utbyggingsfondet for Nord-Norge om støtte til flytting av fabrikken til Rognan ved Salten. Det ble presisert at det ikke var aktuelt å flytte hele virksomheten, de ville fortsatt ha sin base i Lunde. De håpet at utbyggingsfondet ville gå inn med økonomisk støtte dersom de etablerte seg i Rognan. De fikk til slutt avslag på søknaden om støtte, og det ble dermed ikke aktuelt med etablering i Rognan.

Arbeiderne på fabrikken hadde ingen bakgrunn fra bil eller arbeid med glassfiber. De var vanlige ungdommer fra bygda. Men de delte Kohl-Larsens entusiasme. De stod på alt de kunne og lærte fort. Alt arbeid på fabrikken foregikk for hånd. Det var sparsomt med maskiner og verktøy, fordi svært begrenset økonomi hindret dem å kjøpe inn mer enn det aller mest nødvendige. De kjøpte inn noe utstyr, men lånte også en del verktøy på yrkesskolen i Lunde.