Avslutningen

I løpet av 1957 ble det ferdigstilt og levert 2 eller 3 biler til kunder. Det ble også laget flere halvferdige karosseri. Det ryktes at det ble laget til sammen 15 komplette karosserier, men det er lite sannsynlig. De hadde verken økonomi eller plass til å lage og lagre så mange karosserier. Fabrikken strevde hele tiden med å skaffe finansiering slik at de kunne ferdigstille de påbegynte bilene.

De fikk heller ikke tilslag på søknadene om å selge mer enn 15 biler fritt på det norske markedet. Målet ble derfor å produsere så mange biler som mulig, for å selge de på det utenlandske markedet. De håpet at de på sikt ville få tillatelse til å selge like mange biler fritt på det norske markedet som de klarte å eksportere til utlandet. Men først måtte de skaffe kapital slik at de kunne kjøpe inn nødvendig verktøy og maskiner i tillegg til deler og råvarer. De hadde kontakt med flere interessenter, men ingen ville satse penger på virksomheten før myndighetene friga salget av et større antall biler.

Fabrikken hadde store økonomiske utfordringer fra første stund når de etablerte seg i Lunde. Men de fikk kreditter og mulighet til å starte opp fabrikken med håp om at de skulle få tillatelse fra myndighetene til en større bilproduksjon i Norge. Tidlig på nyåret 1957 begynte flere av kreditorene å bli utolmodige

Til slutt kom myndighetene med en endelig avklaring av sitt forhold til Troll-fabrikken; de fant at de ikke ønsket å gi støtte til fabrikken, og det var heller ikke aktuelt å frigi salget av et større antall biler enn de allerede hadde gjort. Begrunnelsen var at Norge på den tiden eksporterte store mengder fiskemel og fiskeprodukter til Sovjet og Øst-Europa. Til gjengjeld kjøpte Norge tilbake biler. Myndighetene fryktet at en stor norsk bilproduksjon ville gå utover salget av bilene fra øst, noe som igjen ville ramme det norske salget av fiskeprodukter. Begrunnelsen var altså at myndighetene fryktet at handelsbalansen i forhold til Øst-Europa skulle komme i ubalanse.

Siden myndighetene ikke ville gi støtte til fabrikken trakk de andre interessentene seg. Alt arbeid på fabrikken ble innstilt nyåret 1958. Da var det ikke betalt noe ned på lånet til Lunde kommune, det var betalt minimalt ned på lånet i Holla sparebank, det var ikke betalt inn omsetningsavgift på to biler og trygdekassen i Lunde hadde ikke mottatt innbetalinger til pensjon for de ansatte. Eiendelene som var igjen på fabrikken, inkludert tre chassis og diverse bildeler, ble solgt på en tvangsauksjon i 1959. Dette markerte den definitive slutten på produksjonen av Troll-biler i Lunde.

Flere kunder hadde betalt inn forskudd på Troll-biler som de aldri mottok. En av disse kundene saksøkte Per Kohl-Larsen for svindel. Dette førte til en rettsak i 1961 hvor Per Kohl-Larsen ble frikjent. Retten fant det ikke bevist at Per Kohl-Larsen hadde tjent penger på forsøket med å få i gang bilproduksjon. Per Kohl-Larsen la også frem planer for å tilbakebetale det som hadde blitt betalt inn av forskudd. Per Kohl-Larsen mistet både hus og sparepenger i tillegg til at han pådro seg gjeld etter forsøket på å starte produksjon av Troll-biler. Han brukte mange år på å betale ned denne gjelden.