Den første bilen

Den første bilen ble vist frem for pressen i oktober 1956. Bilen var ikke ferdig, men karosseriet hadde fått sin form. Bilen var ikke kjørbar og stod på bukker da pressen slapp inn i fabrikklokalet. Dette karosseriet ble “lagt bort” etter at det hadde vært vist frem for pressen, og ble ikke benyttet til noen av de kjørbare bilene som ble levert fra fabrikken.

Pågangen fra norsk og utenlandsk presse var stor, og lovordene mange. Bilen ble sammenlignet med både Porsche, Citroen og SAAB. En periode var pågangen så stor at de måtte sette en lapp på døren at de ikke kunne ta imot pressen, og på kveldene måtte de dekke til vinduene fordi det var så mange nysgjerrige som ville se hva som skjedde på innsiden.

Planen var at de skulle vise frem en kjørbar bil i Oslo november 1956. Men en rekke tekniske problemer gjorde at bilen ikke ble kjørbar før i desember. Bilen ble da vist frem for pressen. Dette er bilen som ble omtalt som “Prøvevognen” og som Per Kohl-Larsen også benyttet privat. I januar 1957 kjørte Kohl-Larsen bilen til Oslo, parkerte og låste bilen foran Stortinget. Dette gjorde han for å skaffe oppmerksomhet omkring bilen. Han ville også vise overfor myndighetene som ikke fikk besluttet om de ville støtte opp og legge til rette for bilproduksjon i Norge, at han hadde fått til å bygge en kjørbar bil.

På fabrikken gikk arbeidet videre, og flere biler ble satt i produksjon. Omkring 1. mai 1957 ble den første bilen overrakt til kunde. Dette var en bil det Norske Studentersamfunn kjøpte som hovedgevinst i et lotteri for å skaffe penger til nytt hus i Oslo. De to neste bilene var også planlagt loddet ut, henholdsvis til Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Bare Studentersamfundet og Røde Kors fikk sine lotteribiler.

Samtidig som produksjonen kom i gang jobbet Kohl-Larsen med å få tillatelse til fritt salg av bilene i Norge. Han hadde tillatelse til å selge kun 15 biler fritt (tillatelsen han fikk i forbindelse med selvbyggerlaget), men han måtte selge vesentlig flere biler dersom virksomheten skulle ha mulighet lønne seg. Han begynte derfor å se på eksport som en mulig løsning. Det var planer om å starte eksport både til Tyskland og Danmark. Det kom også forespørsler fra flere andre land om levering- blant annet fra Finland. Fra Belgia meldte det seg interessenter som ville starte lisensproduksjon. En periode hadde de planer om produksjon av opptil 2000 biler i året, men etter hvert modererte de seg og ville være fornøyde om de produserte en bil ferdig hver dag.

Troll-bilen var planlagt å koste omkring 13 000 kr i Norge. Den Tyske modellen som skulle være noe mer velutstyrt, ville koste omkring 15 000 kr. Til sammenligning kostet en folkevogn i 1957 12 150 kr.